Av Anders Mikalsen
anders@vifstadion.no

Ut fra artikkelen i VG kan det virke som om det er bred politisk enighet om at Vålerenga ikke får bygge stadion i Bjørvika. Det virker også som om det politiske miljøet i Oslo generelt ikke ønsker flere arenaer i byen. Om en ny stadion likevel skal oppføres vil Groruddalen være den beste plasseringen ifølge byutviklingsbyrådet Grete Horntvedt (H).

Ut fra politikernes utalelser kan det virke som om de ikke har forstått bakgrunnen for Vålerengas mangeårige drøm. VIF ønsker seg en egen stadion, men det er i meget begrensede områder en slik arena kan oppføres. Groruddalen er riktignok på østkanten og således i klubbens nedslagsfelt, men plassen er likevel ikke i nærheten av bydelen Vålerenga. Selv om VIF på mange måter er en samlende klubb for store deler av Oslo, så har klubben likevel historiske røtter som knytter dem til gamlebyen. Flesteparten av lagets supportere kommer fra dette området og det er her resten av VIF familien holder til. Om vålerenga skal bygge en egen stadion så er det avgjørende at den oppføres i et område som har gåavstand og tilknyttning til Vålerenga og Gamlebyen.

Oslo har landets største potensiale for utvikling av toppfotball. Det finnes mange potensielle tilskuere og det er et område som mange fotballspillere ønsker å bosette seg i. Breddefotballen har meget gode kår og byen har en av norges mest profilerte klubber for å nevne noe. Med disse forutsetningene burde Oslo ha de beste muligheter for også å bli landets fotballhovedstad.

Til tross for at de fleste forutsetninger er til stede, så er det en viktig faktor som begrenser Oslo fotballens muligheter, og det er for mange synonymt med de lokale myndighetene. Politikerne i Oslo har mye å lære av sine kollegaer i andre steder av landet. Lillestrøm, Trondheim, Molde, Stavanger og Ålesund er bare noen av stedene hvor toppfotballens rammer har blitt forbedret ved hjelp av samarbeid og imøtekommenhet fra lokale myndigheter. I Oslo derimot virker det som om fotballens øverste sjikte ikke blir prioritert, noe som gjenspeiles i veldig mange avgjørelser. For å nevne noen så har man myndighetenes manglende ønske og evne til å lytte til Vålerengas ønsker og behov rundt nye Bislett Stadion, myndighetenes motvilje mot utvidelsen av Voldsløkka, myndighetenes motvilje til å la VIF bygge Vallhall, Myndighetenes motvilje til å la Vålerenga bygge stadion på Jordal og ikke minst myndighetenes motvilje til å la VIF bygge en egen stadion i Bjørvika.

Oslo fotballen og spesielt Vålerenga har potensialet til å befeste sin posisjon i toppen av norsk eliteserie. For at dette skal virkeliggjøres er man avhengig av støtte, samarbeid og imøtekommenhet fra de politiske rekker, og ikke motarbeidelse slik dagens situasjon kan gi inntrykk av. Det er på høy tid at de lokale myndighetene innser fotballens positive innvirkning på byens selvfølelse og samhold. I Trondheim, Bergen, Fredrikstad, Lillestrøm med flere har politikerne for lengst oppfattet fotballens posisjon blandt folk. Det er sannelig på høy tid at de styrende organer i Oslo ser viktigheten i dette!

Istedenfor å motarbeide Vålerenga burde politikerne samarbeide med klubben i den hensikt å realisere en ny "VIF Stadion".  Vålerenga gir mange Oslo-borgere et fast holdepunkt i tilværelsen samtidig som de er en av landets beste fotballklubber. Dette er noe å være stolt av og om myndighetene i Oslo er smarte, så er dette noe de bør ta vare på framfor å nedprioritere.