En fredagskveld på Kampen Pub!
Publisert: 28.05.2005: vifstadion.no

Hva mener egentlig Vålerengas egne supportere om temaet "en ny Vålerenga Stadion"? For å finne ut av dette tok jeg turen til hjertet av Vålerenga-land, nærmere bestemt Kampen Pub.

Av Anders Mikalsen
 anders@vifstadion.no

På Kampen Pub møtte jeg seks ivrige og meget trivelige Vålerenga suppertere. Alle hadde en sterk tilknytning til Vålerengas kjærneområde og alle hadde klare meninger rundt en eventuell ny "Vålerenga Stadion".
VIF-supportere på Kampen Pub: Fra venstre:
Åse, Frode, Rune, Arne, Jorun og Thomas
 
Det første temaet som kom på banen var lokaliseringen av en ny stadion.
Det har vært nevnt flere aktuelle områder og jeg lurte på hvilke av disse områdene som var gruppens favoritt. Jeg hadde ventet forskjellige svar og ble derfor litt overrasket da gruppen nærmest i kor svarte Jordal. "Tenk så nærme det er! Du får det jo ikke bedre enn det" forklarte Åse. Å samle fotballen og hockeyen på ett å samme sted samtidig som plassen lå midt i kjærneområdet var tydligvis et sterkt argument. For gruppen handlet det også mye om følelser. Det er her klubben hører hjemme og jo nærmere den nye stadion ligger jo bedre.

Til tross for Jordals populæritet har plassen nærmest blitt avskrevet som mulig byggeplass ifølge diverse nyhetsoppslag. Med dette i tankene var jeg interessert i å finne ut hvilke av de andre kandidatene, Valle og Bjørvika, som falt mest i smak.
Til dette spørsmålet var gruppen noe delt. Guttene var klare på at Valle var det beste alternativet, mens jentene i større grad favoriserte Bjørvika. Valle hadde litt av de samme argumentene som Jordal. Det var forholdsvis nærme, og så fikk man samlet mere av Vålerenga-familien på ett sted.
Til tross for at Valle stod fram som det mest populære alternativet framfor Bjørvika, så var det sistnevnte som skapte mest reaksjoner. Gruppen hadde mye positivt å si om denne mulige lokaliseringen, men også en del bekymringer. "Den må bli en stadion for alle og ikke bare for snobbene" sa Frode som på dette punktet hadde sterke meninger. Området ved siden av den nye operaen var selvfølgelig en pen plass og med umiddelbar nærhet til gamlebyen. Dette gav den en viss tilhørighet til østkanten og Vålerenga, men den store utfordringen lå i utviklingen av området generelt. "Med de planene som foreligger i dag vil jo området nærmest fremstå som Oslos nye Aker Brykke" kom det fra Arne. Her vil du få noen av hovedstadens dyreste boliger og fancy butikker. Vålerenga er Oslos stolthet, men først og fremst østkantens stolthet. Å bevare østkantens og Vålerengas sjel midt blandt fiffen i Oslo kunne selvfølgelig by på en og annen utfordring. "Tenk deg nye Bohemen Pub plassert mellom Armani og Gucci butikker, og hvor en 0,4l øl koster kr 70,- Det ville jo ha ødelagt alt" bemerket Frode.
Til tross for en del bekymringer rundt Bjørvikaalternativet hadde gruppen likevel en del positive innspill for å gjøre stadion til sin egen. Man kunne i forbindelse med den nye stadion for eksempel åpne et bilveksted og en tattoveringssjappe sa Frode med et lurt smil om munnen. Andre forslag som en brun pub og kebabkjøkken ble også nevnt.

Etter at praten primært hadde dreid seg om lokalisering, kom vi inn på temaet utforming av en ny stadion.
Det første som ble nevnt var tilskuerkapasitet. 20.000 plasser var et minimum, men det ønskelige var nærmere 25.000. Etter dette var det lyden inne på stadion som ble nevnt, og stikkordet var atmosfære. Å få en stadion hvor lyden bare forsvant var tydligvis skrekksenarioet. "Husker du i Leikegrinda hvordan lyden liksom kom tilbake å ristet deg" kom det fra Frode. Å lage et anlegg hvor man kunne gjenskape stemningen fra gamle Bislett ble nøkkelordet i samtalen. "Om det blir Bjørvika så kommer vi jo til å forstyrre operaen" sa Arne. Til dette parerte Frode raskt med å si at operafolket faktisk ville lærer å synge ved å høre på.
VIP-losjer var det neste temaet som ble tatt opp. Ettersom gruppen tidligere hadde nevnt at den nye arenaen burde bli en stadion for folk flest, var de opptatt av å sikre flest mulige plasser til vanlige folk. Det var greit med losjer, men det behøvde ikke å være så mange som det er på Ullevål. Problemet med losjene er jo at de nesten alltid er tomme kom det fra gruppen.

Vålerenga har drømt om en egen stadion i veldig mange år. Det neste det ble snakket om var hvorfor tok det så lang tid og hvordan framtidsutsiktene var.
Selv om Vålerenga ikke hadde en egen stadion, var det under Bislett tiden likevel ikke noe kjempestress med å få bygd en ny arena. Jeg ble fortalt at til tross for at Bislett var eid av Oslo Kommune så var den et hjem for klubben. Den gamle arenaen var en plass hvor supporterne og laget trivdes og da er det naturlig at det ikke blir prioritert å bygge ny stadion. Etter at Ullevål ble fast oppholdssted fikk temaet en helt ny viktighetsgrad. Ifølge Jorun var Ullevål som å alltid spille på bortebane. I de siste årene har klubben mer enn noen gang prioritert arbeidet med en eventuell ny stadion. Til tross for dette har det fortsatt ikke skjedd noe. Svaret på dette lå ifølge gruppen primært hos kommunen. Synet jeg ble presentert for var at kommunen gjorde hva de kunne for å stikke kjepper i hjulene framfor å være behjelpelig med en løsning. På spørsmål om de hadde tillit til dagens styre i Vålerenga fikk jeg et unisont ja. "Det er orden i dag og ikke som i de tidene da regnskapet ble skrevet på pølsepapir" sa frode. Arne tok raskt opp tråden å presiserte at det faktisk var på en serviett at regnskapet ble skrevet på. I dag har de orden på administrasjonen og ikke minst en god økonomi. En annen ting som gruppen vektla var at Vålerenga i dag hadde et samarbeid med Entra.
Med tanke på fremtidsutsiktene var alle positive med unntak av en. Den generelle oppfattingen var at Vålerenga med dagens styre ville se en ny stadion innen forholdsvis kort tid.

Mot slutten av samtalen spurte jeg om det var andre ting som var viktig i forhold til en eventuell ny stadion.
De svarene jeg da fikk gikk på ting som nok parkeringsplasser, god adkomst og at stadion måtte bli koselig. Dette var viktige ting, men for gruppen var det hvor mye det kom til å koste å besøke den nye stadion som var viktigst. I dag var det dyrt nok å gå på kamp, men på en helt ny stadion fryktet de at det ville bli alt for dyrt. Fremtiden til Vålerenga er jo at det hele tiden er tilvekst blandt supporterne. I dag kostet det ifølge gruppen ca kr 800,- for en familie på fire å se en kamp. Dette mente de allerede var i drøyeste laget og hvis en ny stadion ble enda dyrere kunne det få store konsekvenser. Gruppens råd til Vålerenga ble derfor å lage en stadion for alle og ikke bare for fiffen med penger. En måte å gjøre det på var å lage familiepakker og billige priser for barn.

Etter samtalen med supporterne på Kampen Pub fikk jeg et inntrykk av at folk er meget engasjerte og opplyste. En ny stadion for Oslos Stolthet vil uten tvil bli populær. En slik ny arena vil på mange måter bli klubbens hjem og det er derfor viktig at flest mulig av klubbens supportere føler seg hjemme der.
Til Åse, Frode, Rune, Arne, Jorun og Thomas fra Kampen Pub vil jeg si en ting. Dere er meget gode supportere som Vålerenga kan være stolte av å ha! Takk for samtalen!

← TILBAKE TIL ARTIKLER