Kort om
Bislett
Bislett stadion var Vålerengas hjemmearena i
flere tiår. Stadion er også ett av Norges mest internasjonalt kjente
idrettsanlegg.
Historien til Bislett startet med at tomten, hvor et gammelt teglverk lå, ble kjøpt av Kristiania kommune i 1898. Området ble siden lagt ut til idrettsplass i 1907. Kjøpmannen, skøyteløperen, turneren og idrettsorganisatoren Martinus Lørdahl var pådriver for byggingen av en arena. Stadion sto ferdig i 1916, og ble offisielt innviet med nytt klubbhus i 1922, ett år etter at Vålerenga tok stadion i bruk. Til tross for at stadion først stod ferdig i 1916 ble det her i 1913 arrangert landskamp i fotball.
Vålerenga spilte totalt 55
sesonger på Bislett hvorav den siste i denne omgang var i 1999.
Under tiden på Bislett vant Enga 4 seriemesterskap (1965, 1981, 1983, 1984), og
fikk ett seriesølv (1949). Fra midten av 1950 tallet var Bislett for alvor
etablert som VIFs hjemmebane og det var rundt disse tider at stadions kallenavn
"Leikegrinda" oppstod.
Mot slutten av 1900 tallet var
Bislett på grunn av dårlig vedlikehold i en svært dårlig forfatning. Etter en
diskusjon som hadde vart i ca 10 år ble det i April 2004 besluttet at den gamle
arenaen skulle rives og en ny oppføres på samme plass.
Vålerenga som var en av stadions største brukere gjennom tiden ble dessverre
ikke hørt og resultatet var at det nye anlegget ikke dekket VIFs behov. På et
ekstraordinært styremøte i Vålerenga (01.09.2004) ble det besluttet at klubben
ikke skulle vende tilbake til Bislett. Begrunnelsen fra styret var: Sitat:
"- Med løpebaner, store svinger, og store deler av tribunen uten tak, følte til
slutt hele styret at det ikke ble tidsriktig å vende tilbake."
"Nye" Bislett stadion skal etter planen stå ferdig den 22. Juli 2005.
I tillegg til å være Vålerengas
faste hjemmebane, var stadion også Norges hovedarena for friidrett og skøyter
fra ca. 1940.
Frode Rinnans funksjonalistiske tribuneanlegg 1916 – 2004 (kapasitet ca. 20.000
tilskuere). Åsted for 4 VIF seriegull og 1. seriesølv, 14 verdensrekorder
på skøyter og mer enn 50 i friidrett.
Trykk på bildene for å se dem i full størrelse.
1890
1922
1937
1944
1945
1950
1952
1961
1998
2005
2005
