|
Klokken 13.00
møtte de første av mange tilskuere opp i
Vallhall. Det som lokket dem til å tilbringe
store deler av denne nydelige dagen var at
de ønsket å vise sin støtte til
stadionsaken, samt et ønske om å høre hva
byens folkevalgte hadde tenkt å foreta seg
for å hjelpe Vålerenga på deres ferd mot en
ny arena.
De først ankommne ble møtt med live musikk
hvor hovedtyngden av repertoaret besto av
gamle Vålerenga-låter. Etter ca en halv time
entret Harald Aabrekk scenen. Aabrekk
startet med å vise stemningsbilder fra noen
av Engas triumfer på fotballbanen denne
sesongen og beveget seg deretter over til å
fortelle om grunntanken bak lagets spill.
Når klokken nærmet seg 14.00 ble VIFs
nåværende hovedtrener avløst av trubaduren
som først hadde ønsket tilskuerne velkommne.
Fra dette tidspunktet ble den stadig
voksende gruppen av tilskuere underholdt med
live musikk og stand-up show av komiker
Jonas Rønningen.
Rett over
klokken 15.00 var turen kommet til lederen
av Hovedstyret i Vålerenga Fotball, Odd
Skarheim.
Skarheim holdt en engasjerende apell
hvor han spesielt la vekt på Vålerengas
betydning for Oslo. VIF ble fremhevet som en
av landets sterkeste mekevarer innen idrett
og hvilken rolle og betydning denne klubben
hadde for samholdet blandt folk, og da
spesielt i Oslo Øst. Lederen av Hovedstyret
i Vålerenga Fotball pekte også på
viktigheten av en egen stadion for å bevare
den unike identiteten til klubben.
Skarheim var også meget klar på at Vålerenga
måtte få hjelp av kommunen til å skaffe tomt
vederlagsfritt. En av hovedpoengene bak
dette ønsket var at Vålerenga istedenfor å
direkte kjøpe eiendommen av kommunen heller
ville tilføre byen andre verdier som for
eks. at det nye stadionområdet ville fungere
som en sårt tiltrengt møteplass med åpne
plasser og torg i et område som mangler
slikt. På denne måten ville den nye arenaen
utgjøre et viktig bidrag til positiv
byutvikling i Oslo.
Etter Odd
Skarheims innlegg var det duket for dagens
høydepunkt, debatten mellom byens
politikere. RV/Rød, AP, SV, H, KRF, FRP og
Venstre stilte alle med listetopper noe som
illustrerte viktigheten av denne debatten.
Med ca 1500 fremmøtte tilskuere var det mye
som tydet på at dette folkemøtet kom til å
bli det desidert største foran valget i
2007.
Ved
innledningen av debatten ble det lagt vekt
på to hovedspørsmål som Vålerenga ønsket å
få svar på. Det første var om partiene var
villig til å gi VIF tomt for en krone, og
det andre var om de var villige til å
regulere området på en slik måte at klubben
kunne utnytte den på en slik måte at de fikk
bygd inn nok kostnadsbærere i prosjektet som
næring og boliger.
Den første
som svarte var RV/Røds Jo Ryste. Han kunne
fortelle at de først og fremst ønsket å
bygge en arena til Vålerenga for kommunens
penger og at kommunen deretter skulle stå
som eiere. Ryste var derimot klar på at han
ikke regnet med å få med seg noen av de
andre partiene på dette forslaget og at
RV/Rød derfor i andre rekke var villige til
å gi VIF tomten for en krone hvis det skulle
vise seg å bli støttet av flertallet i
Bystyret.
Arbeiderpartiets Rune Gerhardsen startet med
å svare et klart og rungende JA!
AP var de som først hadde presentert ideen
om tomt for en krone og de var derfor mer
enn villige til å gi klubben den nødvendige
tomten. Gerhardsen var også rask til å
trekke fram at han syns det var en glimrende
løsning å bygge fotballstadion i forbindelse
med en ny skøytehall og at det måtte ses på
som at kommunen fikk noe framfor at de gav
noe når VIF tilbydde seg å finansiere resten
av anlegget på egenhånd.
SV ved Knut
Even Lindsjørn var nesten 100% enige med AP
og Rune Gerhardsen, men ønsket å påpeke at
de var litt restrektive på andelen næring da
de ikke ønsket en ny kjøpesenterstadion som
Ullevål-stadion.
Så langt i
rundspørringen hadde alle politikerne i
større eller mindre grad blitt møtt med
applaus fra salen, men Bård Folke Fredriksen
fra Høyre skulle vise seg å bli den første
og eneste som fikk hoveddelen av publikum
imot seg.
Folke Fredriksen gikk rett på sak og sa at
Høyre ikke hadde til hensikt å gi Vålerenga
tomt for en krone. Han sa videre at den
delen av Valle-tomten som i dag rommer Hovin
Skole allerede var besluttet solgt og at
pengene fra dette salget blant annet skulle
gå til bygging og oppgradering av skolebygg
i kommunen.
Bård Folke Fredriksen høstet mange
mishagsytringer under sitt innlegg og
ordstyrer Arild Rønsen måtte flere ganger be
publikum om å roe seg slik at representanten
fra Høyre fikk sagt det han skulle si uten å
bli avbrutt. Til tross for mye motstand fra
salen så fikk Folke Fredriksen fram at Høyre
i utgangspunktet ønsket at VIF skulle få seg
en egen arena men at det ikke burde være
kommunens oppgave å støtte en profesjonell
sportsklubb som Vålerenga
Kristelig
Folkepartis representant David Hansen
forklarte at KRF først og fremst ønsket å ta
ansvar for den generelle byutviklingen i
Oslo. Vålerenga ble av KRF sett på som en
meget viktig del av identiteten til Oslo som
igjen gjorde at de fant det naturlig å
hjelpe klubben med tomt for en krone.
Petter N.
Myhre fra FRP uttalte at de var klart for å
gi Vålerenga en tomt for en krone og at de
samtidig ønsket å strekke seg meget langt
for å gi VIF de rommene de trengte med
henhold til regulering av området. FRP
påpekte at det var viktig å gi tilstrekkelig
rom i reguleringen slik at klubben kunne få
inn nok kostnadsbærere til å gjøre
prosjektet realiserbart.
Venstre med
Ola Elvestuen i spissen var også veldig på
offansiven i sitt ønske om å hjelpe
Vålerenga med å få en egen arena. Han mente
riktignok at spørsmålet om tomt for en krone
i seg selv var en avsporing fra temaet da
kommunen selvfølgelig måtte bidra økonomisk
på flere måter for å få til en ny stadion.
Etter litt fram og tilbake fikk Elvestuen
forklart at de var for å hjelpe Klubben med
en vederlagsfri tomt, men at kommunen i
tillegg til dette måtte inn med penger i
prosjektet slik at den nye arenaen kunne bli
et bygg som kommunen kunne være stolt av.
Venstre ønsket med andre ord at kommunen
gjennom økonomiske bidrag skulle hjelpe VIF
på en slik måte at næringsdelen ble
begrenset til et absolutt minimum samtidig
som selve stadionbygget ble et verk som
kommunen og Enga kunne være stolte av.
Fra venstre:
Ordstyrer Arild Rønsen, Ola Elvestuen (V),
Petter N. Myhre (FRP),
David Hansen (KRF), Bård Folke Fredriksen
(H), Knut Even Lindsjørn (SV),
Rune Gerhardsen (AP), Jo Ryste RV/Rødt, Odd
Skarheim (Leder hovedstyre VIF Fotball)
Etter at
aller politikerne hadde holdt sine innlegg
ble det diskutert fram og tilbake mellom
debattantene hvordan området best burde
reguleres.
I den ene enden av skalaen var FRP som
tilsynelatende ønsket å la Vålerenga få
fritt spillerom. Nærmest FRP men ikke fullt
så liberale kom AP, SV og KRF som uttrykte
at de var villige til å strekke seg relativt
langt for å få til en ordning som resulterte
i at VIF skulle få bygd seg en stadion som
ble selvfinansiert. Venstre ønsket gjennom
reguleringen å bidra til at næringsdelen ble
så liten som mulig, men at kommunen skulle
kompensere dette ved å gå inn med store
midler i prosjektet. RV/Rød var
tilsynelatende veldig enige med Venstre.
Høyres posisjon til dette spørsmålet var noe
uklart med tanke på at de i utgangspunktet
var negative til å hjelpe Vålerenga med tomt
som igjen var foranledninge til spørsmålet
om reguleringen.
Konklusjon:
Med unntak av Høyre har politikerne for de
største partiene i Oslo klart og tydelig
sagt at de ønsker å hjelpe Vålerenga slik at
de kan bygge en egen stadion. De fleste
ønsker å bidra til at VIF sin egen plan med
gratis tomt og selvfinansiert stadion blir
en realitet, mens andre ønsker å være en mer
aktiv part/eier av den nye arenaen som betyr
at kommunen bør finansiere deler av
prosjektet. Med slike sterke utsagn og
løfter bevitnet av hundrevis av tilskuere
skal det godt gjøres om nye VIF-stadion ikke
ser dagens lys om relativt kort tid.
Klanens tifo under kampen mot Start på
Ullevål Stadion søndag 02. september.
(VIF3-Start2)
NB: Denne artikkelen er ikke et
offisiellt syn på hvordan VIF oppfattet
debatten, men hvordan denne skribenten
personlig erfarte seansen og hva som ble
sagt.
|
