Forhistorie
I Mai 2005 ble det for første gang meddelt at
Bjørvika var et område som Vålerenga ønsket å utrede i
forbindelse med oppføringen av en ny stadion. I
forbindelse med denne nyheten uttalte daværende VIF
direktør Kjetil Siem at han opplevde det politiske
landskapet i Oslo som meget positivt og at han ikke så
bort fra at en eventuell omregulering av området var
mulig.
Politikerne i Oslo Kommune skulle vise seg å være langt
mindre positive til en arena i Bjørvika enn Kjetil Siem
først hadde regnet med. I Juni 2005 ble det meddelt av
byutviklingsbyråd Grete Horntvedt og byrådsleder Erling
Lae at det var fullstendig uaktuelt å endre på den
vedtatte reguleringsplanen for Bjørvika som innebar at
området skulle bli benyttet til boligformål. Det ble
også meddelt at det eneste området som kunne være
aktuelt som byggeplass for en ny fotballstadion var
Groruddalen. Etter uttalelsene fra Grete Horntvedt og
Erling Lae ble det klart at det var en generell politisk
motstand fra alle partiene representert i Oslo
politikken mot VIF sine planer.
I August 2005 presenterte lederen for
byutviklingskomiteen Ola Elvestuen Ensjø som en mulig
plassering av en ny arena. Forslaget ble av både det
politiske miljøet og Vålerenga oppfattet som
interessant.
Til tross for politisk motvilje hadde Vålerenga og deres
samarbeidspartner Entra fortsatt med å videreutvikle
Bjørvikaplanene, og i September 2005 ble planene for
Fjordbyen på Sørenga i Bjørvika presentert. Lanseringen
av Fjordbyen planene skapte sterke reaksjoner blant de
folkevalgte som mente at Vålerenga og entra ikke
respekterte de vedtatte planene for området, mens VIF og
Entra på sin side mente at politikerne var sneversynte
og ikke hadde satt seg inn i totaliteten av prosjektet.
Etter lanseringen av Fjordbyen
planene startet en litt opphetet debatt hvor hver av
partene beskyldte den andre for å ikke ta hensyn til det
som var best for Oslo.
Hver av partene startet nå alliansebyggingen og VIF fikk
med seg sin kraftige støttespiller Klanen som gikk ut i
mediene å truet politikerne med tap av stemmer ved neste
valg om de ikke tok Vålerengas ønsker på alvor. Byrådet
i Oslo allierte seg med en gruppe som kaller seg Oslo
byaksjon. Oslo Byaksjon hadde foreslått å bruke området
over skinnegangen på Oslo S som plassering av en ny
arena og dette var et forslag som politikerne trykket
til sitt bryst. Byrådet bevilget kr 50.000,- til
utredningen av Oslo S som plassering av en ny
fotballstadion og resultatet var planene for Oslo
Sentralstadion.
Bedre samarbeidsklima
Etter en tid hvor Oslo kommune og Vålerenga hadde
stått langt fra hverandre i saken om en ny VIF stadion
begynte partene å nærme seg hverandre. Om det var press
fra Klanen eller Byrådets omfavnelse av Oslo S
alternativet er uklart, men resultatet var i alle
tilfeller at Byrådet i Oslo den 14.12.2005 vedtok med
klart flertall at de skulle begynne å samarbeide med
Vålerenga om å få bygd en ny fotballarena i Oslo
sentrum.
Avtroppende direktør og leder for Vålerengas
stadionprosjekt Kjetil Siem uttalte i etterkant at
byrådets vedtak om samarbeid var meget positivt og at
han nå så positivt på det å få bygget en ny arena om
ikke alt for lang tid.
Selv om ingen ting konkret er vedtatt så er i alle
tilfeller rammene rundt en ny arena klarere. Det er
etter vedtaket i Bystyret nå aksept for at Vålerenga
skal få bygge en ny stadion i Oslo sentrum slik VIF
ønsker det, samtidig som både Enga og Entra nå ser ut
til å være villig til å diskutere andre plasseringer enn
Bjørvika.
Utfordringer i vente
Før en ny stadion kan bygges må det selvfølgelig
komme på plass en konkret løsning om hvor den nye
arenaen skal ligge. Dette er selve hovedproblemet som
byrådet og Vålerenga er uenige om, men signalene har
likevel vært at begge parter nå er villige til å
samarbeide for å komme fram til en løsning som begge
parter kan akseptere.
Til tross for at samarbeidsklimaet mellom VIF og
Oslo Kommune nå har bedret seg så er det likevel en
annen sentral problemstilling som må løses. Planene om å
bygge en ny arena på Sørenga i Bjørvika er de eneste
planene som allerede har finansieringen i orden og som
ikke belaster det offentlige med kostnader. Om Vålerenga
må bygge på et annet område enn Bjørvika så er det ikke
gitt att dette nye området vil være like attraktivt for
private investorer selv om stadion mest sannsynlig vil
bli oppført i Oslo sentrum. Om de private investorene
ikke blir med til et annet prosjekt så vil det bety at
Oslo Kommune igjen må drøfte om de er villige til å
bruke mer penger på et stadionbygg kort tid etter
oppføringen av nye Bislett.
Vålerenga har ledet et langt
korstog mot realiseringen av en ny hjemmearena for Oslos
stolthet og etter en lang tid med motgang er det nå lys
i enden av tunnelen. Ingen ting er konkret avgjort, men
nå har i alle tilfeller situasjonen blitt slik at
partene ønsker å samarbeide for å finne en felles
løsning. VIF ønsket seg i utgangspunktet en ny stadion i
Bjørvika, mens Byrådet i Oslo helst så at en ny arena
ble bygd et stykke utenfor sentrum. Nå har partene
nærmet seg og begge ser ut til å være villige til å fire
på sine krav. Resultatet kan meget fort bli at planene
for Oslo Sentralstadion kan bli en realitet.
Jernbaneverket som eier tomten har uttalt seg som
positive til prosjektet og Entra som etter planen skal
bygge den nye arenaen har også kommet med positive
tilbakemeldinger.
Om alle involverte parter skulle til slutt samler seg om
Oslo S alternativet så gjenstår utfordringen om å få det
hele finansiert. Oslo S er ikke Bjørvika, men er likevel
bare noen få hundre meter unna og vil derfor kunne tilby
private investorer mange av de samme verdiene som en
stadion i Bjørvika kunne skilte med. Bjørvika vil nok
likevel regnes som det mest attraktive prosjektet for
private investorer, men ettersom en ny VIF-stadion i seg
selv er attraktiv så er det ingen umulighet at også Oslo
s alternativet får mange støttespillere fra den private
sektor.
Etter vedtaket i Byrådet i Oslo er
det nå flere som regner med at Vålerengas nye lekegrind
vil se lyset innen 2 – 4 år, som igjen betyr at
Vålerenga muligens kan ta imot motstanderne på eget
gress allerede fra 2008. |
