|
For mange er
Bislett synonymt med fotball, skøyteløp
og friidrett. Etter at den nye stadion
blir tatt i bruk er det hovedsakelig
friidrettsfolket som kan se fram til nye
begivenheter. Den nye arena kan ikke
islegges for skøyteløp og hovedstadens
fotballklubber har i lang tid uttalt at
stadion ikke oppfyller de krav som
moderne toppfotball krever. Oslo kommune
som er eieren av Bislett stadion sitter
da igjen med en idrettsarena nesten uten
brukere. Ifølge en artikkel i VG er
avtaleboken fullstendig tom etter
åpningsarrangementet Golden League.
Bislett
stadion var gjenstand for en opphetet
diskusjon før vedtaket om å bygge en ny
arena kom på plass. Striden stod i om
den gamle stadion skulle pusses opp og
moderniseres, eller om en helt ny
stadion skulle erstatte den gamle.
Resultatet var et kompromiss hvor en ny
stadion skulle bygges, men hvor den nye
arenaen skulle være så lik den gamle som
mulig.
Bislett saken kom på Oslo kommunes
agenda på bakgrunn av hovedsakelig fire
elementer. Den gamle stadion hadde på
grunn av manglende vedlikehold blitt i
så dårlig stand at den hadde blitt
uegnet til bruk, Vålerenga fotball
trengte en bedre bane som sin
hjemmearena, det fantes kun 6 løpebaner
når det i moderne friidrett er ønskelig
med 8 og på grunn av anleggets alder var
det ikke mulig å produsere skøyteis som
holdt dagens krav. Aktørene som
diskuterte Bislett saken var tilhengerne
av moderniseringsforslaget, tilhengerne
av nybyggforslaget og de potensielle
brukerne av Bislett stadion.
Ut fra
resultatet på den ferdige arenaen kan de
se ut som om de aktørene som
representerte de potensielle brukerne av
anlegget ble fullstendig tilsidesatt.
Det ble en ny stadion framfor at den
gamle ble pusset opp og modernisert, men
hvor utseende ble laget så likt som
mulig den gamle arenaen, stadions
kapasitet og størrelse ble minsket for å
glede naboene, samt at antall løpebaner
ble utvidet til 8. Friidrettsfolket ble
fornøyd, tilhengerne av nybygg ble
fornøyd, tilhengerne av
moderniseringsforslaget fikk en ny
stadion som på mange måter var lik den
gamle, mens Oslofotballen fikk en
stadion som etter dagens normer var mer
eller mindre ubrukelig. Midt opp i
diskusjonen om den nye stadion kan det
se ut som om det viktigste av alt, de
største brukerne, ble glemt for å dekke
andre parters behov.
I forkant
av vedtaket om ny Bislett stadion ble
elementer som teleskoptribuner, tak og
VIP områder presentert som nødvendige
elementer i en ny arena om den skulle
være aktuell som hjemmebane for
Vålerenga og Oslofotballen. Dette er
elementer som Oslo kommune fullstendig
valgte å se bort fra. Resultatet er at
Vålerenga ikke vender tilbake til sin
hjemmebane over mange tiår, Lyn har
Ullevål stadion som er en ren
fotballarena og som samtidig er klubbens
historiske tilholdssted, Skeid har
Voldsløkka som dekker deres behov og
samtidig er det historiske knytepunktet
for klubben.
Oslo
kommune sitter igjen med en stadion som
vil bli brukt til større arrangementer
en gang i året, ingen toppfotball og
heller ingen skøyteløp da kommunen
valgte å ikke installere kjøleanlegg
under løpebanene. I en artikkel i VG
kommer det fram at Oslo kommune regner
med å få flere internasjonale stjerner
til den nye stadion på grunn av
anleggets modernitet. Det er riktig at
nye Bislett er et moderne anlegg, men
det er likevel ingen automatikk i at
friidrettens stjerner i større grad vil
møte opp på grunn av de nye
fasilitetene. Det finnes mange nye og
flotte arenaer rundt i verden og Bislett
er strengt tatt en av de aller minste.
Bislett
var kjent for den gode Bislett-ånden og
Bislett-brølet. Ånden forsvinner med
mangel på brukere og det gamle kjente
brølet vil etter all sannsynlighet gå
samme veien på grunn av mangel på
tilskuere. Oslo kommune sitter igjen med
et nytt og dyrt anlegg med millioner av
kroner i årlige driftsutgifter, men
nesten ikke noen betalende brukere.
HVA NÅ
OSLO KOMMUNE? |
