|
Historien til Bislett startet med at tomten,
hvor et gammelt teglverk lå, ble kjøpt av
Kristiania kommune i 1898. Området ble siden
lagt ut til idrettsplass i 1907. Kjøpmannen,
skøyteløperen, turneren og idrettsorganisatoren
Martinus Lørdahl var pådriver for byggingen av
en arena. Stadion sto ferdig i 1916, og ble
offisielt innviet med nytt klubbhus i 1922, ett
år etter at Vålerenga tok stadion i bruk. Til
tross for at stadion først stod ferdig i 1916
ble det her i 1913 arrangert landskamp i
fotball.
Vålerenga spilte totalt 55 sesonger på Bislett
hvorav den siste i denne omgang var i 1999.
Under tiden på Bislett vant Enga 4
seriemesterskap (1965, 1981, 1983, 1984), og
fikk ett seriesølv (1949). Fra midten av 1950
tallet var Bislett for alvor etablert som VIFs
hjemmebane og det var rundt disse tider at
stadions kallenavn "Leikegrinda" oppstod.
Mot
slutten av 1900 tallet var Bislett på grunn av
dårlig vedlikehold i en svært dårlig forfatning.
Etter en diskusjon som hadde vart i ca 10 år ble
det i April 2004 besluttet at den gamle arenaen
skulle rives og en ny oppføres på samme plass.
Vålerenga som var en av stadions største brukere
gjennom tiden ble dessverre ikke hørt og
resultatet var at det nye anlegget ikke dekket
VIFs behov. På et ekstraordinært styremøte i
Vålerenga (01.09.2004) ble det besluttet at
klubben ikke skulle vende tilbake til Bislett.
Begrunnelsen fra styret var: Sitat:
"- Med løpebaner, store svinger, og store deler
av tribunen uten tak, følte til slutt hele
styret at det ikke ble tidsriktig å vende
tilbake."
"Nye" Bislett stadion skal etter planen stå
ferdig den 22. Juli 2005.
I
tillegg til å være Vålerengas faste hjemmebane,
var stadion også Norges hovedarena for friidrett
og skøyter fra ca. 1940.
Frode Rinnans funksjonalistiske tribuneanlegg
1916 – 2004 (kapasitet ca. 20.000 tilskuere).
Åsted for 4 VIF seriegull og 1. seriesølv, 14
verdensrekorder på skøyter og mer enn 50 i
friidrett.
|
